En gruppe som smiler under et forretningsmøte

Lover om tilgjengelighet på nettet i USA

I USA finnes det lover og standarder for digital tilgjengelighet som sikrer at innhold og tjenester på nettet er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse lovene bidrar til å fjerne barrierer som hindrer lik tilgang til digitalt innhold og digitale tjenester. Noen av lovene er obligatoriske og kan håndheves av offentlige etater og domstoler, mens retningslinjer som WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) utgjør det tekniske rammeverket som organisasjoner bruker for å oppfylle kravene. Til sammen fremmer disse lovene og standardene inkludering og like muligheter i den digitale verden.

Obligatoriske lover om digital tilgjengelighet i USA

Digital tilgjengelighet og inkluderende nettdesign er ikke lenger valgfritt for organisasjoner som driver virksomhet i USA. Etter hvert som den digitale verden har blitt en sentral del av hverdagen, krever nå føderale lover at nettsteder, mobilapper og nettbaserte tjenester skal være tilgjengelige for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet med disse reglene er å fjerne digitale barrierer og sikre lik tilgang til informasjon, produkter og tjenester. Det er viktig å forstå disse juridiske forpliktelsene for enhver bedrift eller institusjon som ønsker å overholde tilgjengelighetsstandardene og unngå potensielle søksmål.

Et diagram med tittelen Digital Accessibility Framework viser tre kolonner: Americans with Disabilities Act, Section 508 of the Rehabilitation Act og Digital Accessibility Laws på delstatsnivå, som fremhever de viktigste lovene om digital tilgjengelighet i USA.

Loven om amerikanere med nedsatt funksjonsevne (ADA)

Den Lov om amerikanske borgere med nedsatt funksjonsevne (ADA) er en banebrytende lov om borgerrettigheter som ble vedtatt i 1990, og som forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne på alle områder av det offentlige liv. Loven gjelder for bedrifter, delstatsmyndigheter og lokale myndigheter over hele landet. ADAs tittel III utvider forpliktelsene til å omfatte digitale plattformer og nettsteder, og anerkjenner at nettbaserte tjenester er steder for offentlig innkvartering.

I henhold til ADA må alle bedrifter og offentlige virksomheter sørge for “rimelige tilpasninger” i sine digitale tjenester for å sikre lik tilgang for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer blant annet å gjøre nettsteder og applikasjoner tilgjengelige for brukere med syns-, hørsels-, motoriske eller kognitive funksjonsnedsettelser. Håndhevelsen av ADA-overholdelse utføres av justisdepartementet (DOJ) og føderale domstoler, som i økende grad har fastslått at utilgjengelige nettsteder er i strid med loven.

Illustrasjon av fem personer med synlige funksjonshemninger, deriblant en kvinne i rullestol og andre med proteser, som alle samhandler og smiler, noe som gjenspeiler inkluderingen som fremmes av lovene om digital tilgjengelighet i USA.

Til tross for klare lovkrav i henhold til Americans with Disabilities Act (ADA), oppfyller de fleste virksomheter i USA fortsatt ikke standardene for digital tilgjengelighet. Nyere studier viser at over 95% av alle nettsteder har tilgjengelighetsproblemer som hindrer brukere med nedsatt funksjonsevne i å bruke innholdet eller tjenestene fullt ut. Barrierene kan være alt fra manglende tekstalternativer for bilder til dårlig fargekontrast og utilgjengelig navigasjon. Slike utbredte mangler viser at det er et betydelig gap mellom lovpålagte forpliktelser og faktisk praksis, noe som gjør mange organisasjoner sårbare for søksmål og, enda viktigere, utelukker millioner av brukere fra likeverdig digital tilgang. kilde: https://webaim.org/projects/million/

Paragraf 508 i rehabiliteringsloven

Seksjon 508 er en føderal lov som krever at elektronisk teknologi og informasjonsteknologi (IKT) som utvikles, anskaffes, vedlikeholdes eller brukes av føderale etater, skal være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Loven gjelder ikke bare for føderale etater, men også for entreprenører og leverandører som leverer digitale produkter eller tjenester til myndighetene.

Paragraf 508 krever at nettsteder, programvare og IKT-verktøy oppfyller tilgjengelighetsstandarder i tråd med WCAG 2.0 og 2.1 nivå AA, noe som støtter bredere samsvar med digital tilgjengelighet på tvers av føderale tjenester. Føderale etater er pålagt å gjennomføre regelmessige samsvarsrevisjoner for å sikre at deres digitale innhold forblir tilgjengelig. Denne loven fremmer åpenhet og lik tilgang til offentlig informasjon og tjenester.

Til tross for at § 508 har vært et føderalt krav i lang tid, er etterlevelsen av denne paragrafen fortsatt inkonsekvent i alle amerikanske offentlige etater. Nyere føderale evalueringer viser at bare rundt 22% av de beste offentlige nettsidene og 25% av intranettsider oppfyller fullt ut tilgjengelighetsstandarder i tråd med WCAG 2.1 nivå AA. Nesten halvparten av de føderale etatene rapporterte også at de manglet formelle tilgjengelighetsprogrammer eller retningslinjer for å sikre samsvar. Disse tallene viser at det fortsatt er en utfordring å oppnå reell digital inkludering i offentlige systemer, selv om det er lovpålagt.

(Kilder: Section508.gov 2024-vurdering, GAO-rapport 2024)

Lovgivning om digital tilgjengelighet på delstatsnivå

Mange amerikanske delstater har vedtatt egne digital tilgjengelighet lover eller forskrifter som utfyller føderale krav. Disse delstatslovene pålegger ofte bedrifter og offentlige enheter som opererer innenfor deres jurisdiksjoner, ytterligere forpliktelser.

Californias Unruh Civil Rights Act, inneholder for eksempel bestemmelser som også omfatter digital tilgjengelighet, og som krever at virksomheter sørger for at nettstedene og nettjenestene deres er tilgjengelige. I New York håndhever domstolene aktivt etterlevelse av delstatslovgivningen, og holder organisasjoner ansvarlige for utilgjengelig digitalt innhold.

I tillegg krever noen stater at organisasjoner publiserer tilgjengelighetserklæringer på nettsidene sine, der de redegjør for sin forpliktelse til tilgjengelighet og oppgir kontaktinformasjon for brukere som støter på hindringer.

Retningslinjer og standarder for digital tilgjengelighet

For å oppnå full digital tilgjengelighet må organisasjoner følge anerkjente standarder som definerer hvordan nettinnhold skal utformes og vedlikeholdes for alle brukere. Disse retningslinjene danner det tekniske grunnlaget for inkluderende nettdesign, og hjelper bedrifter og offentlige organer med å oppfylle lovkravene i henhold til ADA og Section 508. Ved å følge etablerte rammeverk for tilgjengelighet, som WCAG, kan organisasjoner skape digitale opplevelser som både er i samsvar med loven og brukervennlige for personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Retningslinjer for tilgjengelighet til webinnhold (WCAG)

Den Retningslinjer for tilgjengelighet til webinnhold (WCAG) er internasjonalt anerkjente retningslinjer utviklet av World Wide Web Consortium (W3C) for å gi et tydelig rammeverk for å gjøre digitalt innhold tilgjengelig. Selv om WCAG i seg selv ikke er en lov, fungerer den som en global målestokk for digital tilgjengelighet.

WCAG definerer tekniske standarder som dekker områder som å tilby tekstalternativer for innhold som ikke er tekst, sikre tastaturnavigasjon, opprettholde tilstrekkelig fargekontrast og skape forståelig innhold. Disse retningslinjene blir referert til i ADA- og Section 508-håndhevelsessaker, og domstolene krever ofte at organisasjoner oppfyller WCAG-standardene som en del av rettslige forlik.

ISO- og bransjestandarder

ISO 30071-1 er en internasjonal standard som tilbyr styring og strategisk veiledning for digital tilgjengelighet. Den hjelper organisasjoner med å integrere universell utforming i den overordnede digitale strategien og driften.

Denne standarden er tatt i bruk i sektorer som teknologi, høyere utdanning og helsevesen. Å følge ISO 30071-1 er god praksis og hjelper organisasjoner med å redusere juridiske risikoer ved å integrere universell utforming i rammeverket for virksomhetsstyring.

Frivillig beste praksis

I tillegg til å overholde lovpålagte krav, er det mange virksomheter som tar i bruk frivillig beste praksis for å forbedre den digitale tilgjengeligheten. Dette omfatter blant annet teksting av videoinnhold, testing av hjelpemiddelteknologi og tilgjengelige kanaler for kundestøtte.

Slike tiltak bidrar ikke bare til større inkludering, men også til bedre søkemotoroptimalisering (SEO) og et bedre omdømme for merkevaren. Organisasjoner som går lenger enn å etterleve lover og regler, signaliserer et genuint engasjement for tilgjengelighet og brukeropplevelse.

Flere amerikanske organisasjoner har gått foran med et godt eksempel ved frivillig å innføre avanserte metoder for digital tilgjengelighet som går lenger enn ADA og Section 508. Selskaper som f.eks. Capital One og Microsoft har utviklet omfattende tilgjengelighetserklæringer, implementert kontinuerlig testing med hjelpemiddelteknologi og prioritert inkluderende design i alle digitale produkter. Føderale plattformer som Section508.gov viser også lederskap ved å ha åpne retningslinjer for tilgjengelighet og sørge for at innholdet deres oppfyller eller overgår WCAG 2.1-standardene. Selv private selskaper som IBM, som lenge har vært opptatt av universell utforming, viser hvordan funksjoner som videotekster, høy fargekontrast og tydelig tastaturnavigasjon kan forbedre brukervennligheten for alle. Disse eksemplene viser hvordan proaktiv tilgjengelighet oppfyller etiske og juridiske forpliktelser, samtidig som det styrker merkevarens tillit og brukernes engasjement.

Et helhetlig rammeverk for digital tilgjengelighet

I USA er digital tilgjengelighet først og fremst regulert av ADA og Section 508, med ytterligere forsterkning fra lover på delstatsnivå. Disse lovkravene danner grunnlaget for lik tilgang til digitale tjenester og digitalt innhold. Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) inneholder de tekniske standardene som organisasjoner må følge for å oppfylle disse juridiske forpliktelsene på en effektiv måte.

Til sammen utgjør disse lovene og standardene et omfattende rammeverk som sikrer at digitale tjenester er tilgjengelige for alle brukere, uavhengig av funksjonsevne. Ved å holde seg informert om utviklingen i regelverket og ta i bruk beste praksis kan organisasjoner opprettholde samsvar og fremme et inkluderende digitalt miljø.

Tilbake til kunnskapsbasen