World Wide Web Consortium's (W3C) Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) har et eget suksesskriterium på AAA-nivå for testere, 3.1.4 Forkortelser. For å oppfylle dette kriteriet må alle forkortelser på en nettside ha en funksjon som sikrer at "en mekanisme for å identifisere den utvidede formen eller betydningen av forkortelser er tilgjengelig". Når man lager tekstinnhold til nettsteder, må designere og utviklere være oppmerksomme på hvordan forkortelser kan påvirke brukere med nedsatt funksjonsevne.
Hvordan påvirker forkortelser brukeropplevelsen? I utgangspunktet er forkortelser utilgjengelige informasjonsenheter. I hvilken grad brukerne kan oppfatte betydningen av forkortelsene, avhenger av flere faktorer.
Det kan hende at en forkortelse ikke kan huskes av en bruker med kognitiv svikt eller hukommelsesproblemer. Brukere med en annen språkbakgrunn enn nettsidens kan mangle den kulturelle eller språklige kunnskapen som skal til for å forstå forkortelsen. Blinde eller svaksynte brukere som bruker skjermleserprogramvare for å få tilgang til Internett, kan oppleve en strøm av bokstaver som ikke henger sammen, eller et nonsensord som leses opp av skjermleseren, uten noen ekstra mulighet til å verifisere informasjonen som presenteres på siden.
Det eneste unntaket som kan gjøres for en forkortelse, er når den utvidede betydningen eller uttalen er mye mindre kjent enn selve forkortelsen. Et eksempel kan være "am" og "pm" i stedet for "ante-meridian" og "post-meridian". Disse definisjonene, i sin helhet, er ikke i bruk i muntlig eller skriftlig engelsk rundt om i verden og vil være mer forvirrende for brukeren enn å bruke "am" og "pm". Dette er et sjeldent unntak og bør ikke brukes som et eksempel som kan unnskylde bruken av andre forkortelser.
Den enkleste løsningen for å gjøre forkortelser tilgjengelige er å ikke bruke dem. Dette er imidlertid ikke alltid praktisk gjennomførbart. Den gode nyheten er at det finnes måter å gjøre forkortelser tilgjengelige på som ikke er vanskelige eller tidkrevende å implementere.
Den beste praksisen for bruk av forkortelser er en utvidelse ved første gangs bruk. En forfatter bruker den utvidede betydningen i sin helhet ved første gangs omtale, for eksempel "World Wide Web Consortium", og kan deretter referere til organisasjonen som "W3C" i resten av dokumentet eller nettsiden. En ordliste med forkortelser kan inkluderes på et nettsted som brukeren kan få tilgang til. Ideelt sett bør det finnes en ordliste på alle sider som inneholder forkortelser, slik at det er lett å finne frem. I tillegg kan ARIA-attributter (Accessible Rich Internet Applications) og sr-only-taggen brukes som supplement for å sikre at brukerens spesifikke hjelpemidler leser opp en forkortelse korrekt.
Noen tar det for gitt at de forstår forkortelser, men som designere, utviklere og testere har vi løsninger for å sikre at nettinnholdet vårt er tilgjengelig for alle.
